Jeg er nettopp tilbake fra Moskva. Forrige gang jeg var der var i 1976. Bresjnev var Generalsekretær i Sovjetunionens Kommunistiske Parti. Det var midt i den kalde krigen, grått, traurig og kuet. Nå er byen moderne, lys, imøtekommende, ung og trendy. Jeg ble sjarmert av det nye Moskva.

Erfaringene fra 1976

Den gang var jeg i oppdrag. Gjennom et par sesonger hadde vi hatt aksjoner i adventstiden. Send ei bok til Sovjet var mottoet for innsatsen vår. Vi skaffet forbudt litteratur på russisk. Det var alt fra Dr Zhivago til Bibelen.

Fra våre stands i Markensgada i Kristiansand solgte vi julepakker, adressert til tilfeldige mottakere utfra telefonkatalogen i Moskva. Vi satset på, at i hektiske juletider slapp mer gjennom sensuren og de politiske kommissarers kontrollerende blikk. Vi visste, at bøkene som kom frem ble lest av mange, spredt som velsmakende forbuden frukt fra den ene til den andre. Forhåpentligvis ville ønsket om frihet fra sensur og undertrykkelse få spire og gro.

På min første tur bragte jeg med meg ting inn, og skulle gjennom kontakter og opposisjonelle få med meg manuskripter ut. Det gikk bra. Oppdragets alvor preget sikkert min opplevelse av Moskva, men også slitte bygninger, grå fasader, mørke gater og lukkede ansikter sitter igjen på netthinnen.

Det nye Moskva

43 år etter slo sommervarmen imot meg idet jeg kom ut på perrongen til flytoget. Det er “White Nights” og midtsommer i Russland. I byens gater og streder vrimlet det av fargerike, lettkledde, muntre, tilstedeværende, unge og glade mennesker. Det er musikk, gjøglere, uterestauranter og kroer på hvert gatehjørne.

Fra  sykkelstallen like utenfor hotellet fikk jeg lettvint med kredittkort  adgang til en av de tusenvis blå og hvite bysykler. Jeg tråkket meg ned mot elva, forbi Kremls murer og gjennom Muzeon Park med sin skulpturpark,  og videre inn i den enorme Gorki Parken. Selv denne husket jeg som tung, sliten og traurig. Nå er den ei grønn lunge, et smykke, en arena for et vell av kulturaktiviteter, museer og adspredelser. Den kan konkurrere med hvem som helst, Central Park og Hyde Park medregnet.

Jeg logget rundt 30 km på mine bysykler, og parkerte selv  for kvelden på takterrassen til Strelka Instituttet. Denne institusjonen for media, arkitektur og design huser en av Moskvas kuleste uterestauranter. Fra øya midt i Moskva elva skuet jeg over til  Kreml siden.  Det sydet av liv. Forsøk på konversasjon med de lokale ble hemmet av en beklemmende mangel på engelskkunnskaper, selv hos de ellers tilsynelatende moderne, hippe og verdensvante moskovitter. Google translate inspirerer ikke til annet enn et nikk – og takk skal du ha- spasiba!  Men, til forskjell fra erfaringene fra 76,  ingen virker å være ille til mote, eller å frykte forsøket på å få til en samtale.

Videre utover denne øya   ligger, Røde Oktober Sjokoladefabrikk. Nå omdannet til lekeplass for hipstere, kreative, wannabees og pengesterke. Klubber, gallerier og restauranter i verdensklasse ligger tett som hagl i disse renoverte, ombygde og tilrettelagte gamle fabrikklokalene.

Sjokoladen med sin rest av uttrykket fra den kommunistiske propagandamaskinen finnes fortsatt, men bortsett fra skiltet ved inngangsporten, navnet og de røde mursteinsbygningene, var det ikke et snev fortidens ensretting,  frykt og traurighet å spore her denne sommerkvelden. Alle mine fordommer og overlevninger fra en annen tid var i ferd med å måtte vike – jeg ble sjarmert av det nye Moskva.

Fake News og kjente toner

Jeg kjente at “Guarden” ble senket. Reiserådene vi hadde fått om mobil og nettbruk i Russland, Kina og Iran virket ikke like strengt nødvendige. I møter dagene etterpå, med ledende representanter for de statlig kontrollerte medier, fikk de gamle fordommer og opplevelser igjen næring. Påstander om “fake News” i vestens avishus og fjernsynsmedier var sterke. Konspirasjonsteorier, som ble uttrykt var sterke.

At asbest skulle være kreftfremkallende, eller at Freongasser bidro til svekkelse av Ozonlaget- det var etter deres mening oppspinn fabrikkert av  internasjonale amerikanske konsern, som Dupont. Det var bare funnet på for å kunne tjene penger på andre produkter de kontrollerte, og vestlige politikere og medier lot seg bruke som nyttige idioter.

Jo, dette virket beklemmende kjent, toner, tanker og uttrykk fra en annen tid. Men, så har utviklingen i de senere år igjen gått i retning av nedlegging av frie og uavhengige medier, og et stadig sterkere grep om ytringene og historiene, som fremmes og kolporteres i de statlige medier. En nyttig påminnelse. Akkurat som mye av gatebildet, utsmykkinger og bygninger fortsatt bærer hyllester til noen av fortidens despoter, som Lenin & Co.

Uansett, sommeren, varmen, byen, åpenheten, menneskene og koloritten var noe ganske annet enn jeg hadde forventet. Jeg ble sjarmert av Moskva. Denne verdensbyen og hovedstaden i vårt store naboland er vel verdt reisen. Men, senk ikke  “guarden” helt!