Denne uka kunne Dagsnytt melde, at Pinnekjøttet øker mest som folkets favoritt julemat. Ja, selv utover landegrensene brer denne Vestlandstradisjonen seg, og vi fikk et innslag med en svenske, som ens ærend tok turen til Bergen for å handle inn til jul.  Allikevel viser en undersøkelse fra 2016, at nær halvparten skal ha ribbe på bordet Julaften, knapt noen nevner Juletorsken.

Jeg vil slå et slag for den ekte kortreiste sørlandske Juledelikatessen. Men, også hos oss er torsken henvist til en birolle. Etter å ha vært hovedvalget i eget barndomshjem, måtte den vike plassen for ulike forsøk på å tilpasse seg forskjellige preferanser og smakstotter. Lengst holdt vi stand sammen med svigerfamilien. Svigerfar var fra Mandal. Sønn av en skipper og fiskehandler, så der var intet annet enn Juletorsk mulig så lenge han var familiens nestor, overhode og forvalter av de lange linjer og tradisjoner.

Mens barna var små gikk det fint. Guttene var unisont og høylytt  enige, fisk likte de ikke. Men, juletorsk var det beste de visste. Jo, atmosfæren, omgivelsene og anledningen påvirker så absolutt smaksopplevelsen. Til lags åt alle kan selvsagt ingen gjera.

Vi har også fått oppleve Vestlandsimperialismen. Da min mor tok imot svigersønn fra Molde, til første julefeiring hos oss, strakk hun seg langt for å få ham til å føle seg hjemme. Pinnekjøtt måtte han få! Som eneste, litt bortskjemte gutt i søskenflokken, kunne hun ikke skuffe meg heller. Juletorsk måtte det bli!

Denne kulinariske og betente gordiske knute måtte løses, og så ble det en hybridløsning. Begge deler kom på bordet. Det gikk dårlig. Den sterke eimen av røkt pinnekjøtt og fårefett slo knock-out på opplevelsen av nytrukket torsk og Sandefjordssmør. Det visuelle  inntrykket av fisken på det dekkede julebordet, bidro nok heller ikke til å dempe Moldenserens nostalgiske hjemlengsel. Nei, en ting lærte vi da. Med Ibsen kunne vi sagt det, “det som du er vær fullt og helt, ikke stykkevis og delt”. Eller for familiefredens skyld, kanskje fullt og helt, men annenhver gang?

Nå er våre gutter for lengst voksne. Etterhvert forstod de, at Juletorsk tross alt er fisk.Torsken er erstattet med kalkun a la Amerika, with stuffing and all the trimmings, og vår kortreiste nytrukne sørlandske julevenn ble henvist til en birolle. Det er gjerne tradisjonell juletorsk med tilbehør på Lille Julaften. Slik også i år. Jeg har vært hos Reinhartsen på Fiskebrygga. Siden 1931 har de hvert år måttet svare på spørsmålet, får du inn torsk nok til jul? Uvær og sesongvariasjoner har gjort det berettiget å frykte manglende fangster eller landinger.

Reidar Fredriksen, som nå leder bedriften, ser bekymret ut. Han har aldri opplevd det verre. Normalt skulle det være stint av levende torsk i kummene hans i Fiskebasaren. Men, det er nesten tomt. Er det overfiske, klimaendringer eller rovfiske av leppefisken, som torsken også livnærer seg på? Spørsmålene er mange. Det er grunn til å bekymre seg, men det ordner seg nok i år også. Bestillingen er notert. Han slakter den samme morgen, så legges den lagvis og halvt med is/halvt med vann, før vi kan sette oss i bilen mot fjellet og julefeiring.

Om enn i en birolle, henvist til førpremieren Lille Julaften, jeg slår et slag for Juletorsken!