Alle skal ha sitt, i alle fall må alle partilederne, som nå forhandler kunne si, at de har fått gjennomslag for det som er viktig for sitt parti og deres velgere. Slik mistes lett de store mål av syne. Det felles verdifundament, forutsigbarheten og stabiliteten en flertallsregjering gir kan gå tapt. Fremfor å få flertall, trygghet og retning av å styre i stort, blir det jakt på de små saker, de små synlige politiske flagg. Jo, de kan viftes begeistret med, men ender alt for ofte med irritasjon, plunder og heft for folk flest.

Vi ser det gjerne i innspurten av budsjettforhandlingene i Stortinget. Flyseteavgiften for å tekkes Venstre og miljøbevegelsen. Sukkeravgiften, ikledt høystemte mål for folkehelsen, men med dramatiske konsekvenser for hjemlig næringsmiddelindustri. Slik fikk opposisjonen ved hjelp av Kristelig Folkeparti også inn ett “ballespark” på Fremskrittspartiet, gjennom inndragning av retten til å veksle avgiftsfri tobakkskvote inn i to ekstra vinflasker. Det er viktig for Krf, sa Bollestad  Reduserte skattefrie satser for kilometergodtgjørelse, også det med en miljøpolitisk begrunnelse, men med økt byråkrati, rapporteringshysteri og  tvilsom effekt på statsfinansene, er et annet eksempel på unødig plunder og heft.

I år dukket rapporteringsplikt for arbeidsgiver av eventuelle fordeler av bonuspoeng opp. Skatteplikten for den enkelte, og på dennes ære og samvittighet er for lengst etablert. Det må være i mistillit til den enkelte, at arbeidsgiver nå pålegges innhente denne informasjonen fra sine ansatte. Deretter må verdien av bruken beregnes, lønnsoppgave utferdiges, arbeidsgiveravgift beregnes og forsskuddstrekk foretas. I Høyres program heter det: “H vil ha færre skjemaer og mindre byråkrati, særlig for de små og mellomstore bedriftene”. Ja, men da bør man styre i stort, og bruke det man gikk til valg på som lakkmustest for om det går i riktig retning eller ei. Til innspurten i forhandlingene på Hadeland vil jeg minne om min gamle sjef Jan P. Syses ord, “husk, et skritt tilbake på feil vei er gjerne et skritt i riktig retning”.

Når det letes med lys og lykte etter de små markeringssaker, tapes gjerne helheten av syne. Verst er dette i de små timer i budsjettforhandlingene, fordi det egentlig jaktes etter de siste marginale kroner for å finansiere partienes ønsker om mer penger til det ene eller andre.   Litt ekstra penger til en avløser eller landbruksvikarordning for å tekkes Senterpartiet og deres bakland, et par prestestillinger eller økt støtte til det frivillige hjelpearbeidet for Krf. Pengene kommer vel med , og enda bedre om en ny flyseteavgift i seg selv kan selges, som et miljøpolitisk gjennombrudd for Venstre.

Nå justeres og differensieres flyseteavgiften. Det ble for stor belastning for distriktene, kortbanenettet og de innenlandske transportører. Fint, men pengene trenger vi i budsjettsalderingen, så da flyttes avgiftene over på de riktig lange flyreiser. EØS landene kan ikke forskjellsbehandles, og resultatet blir gjerne, at viktige direkteruter fra Norge legges ned. Passasjerene sendes til København, Amsterdam eller Frankfurt før de havner på bestemmelsesstedet i Tokyo, New York eller Singapore, og vips,  færre- ikke flere penger i Statskassa. Plunder og heft for de reisende, men kanskje noen ekstra bonuspoeng, som om de blir brukt kan beskattes.

Jeg er ikke mot avgifter. Jeg vet at velferdsstaten trenger et bredt, rettferdig og godt skattefundament, og jeg har respekt for at ulike partier og politikere må markere seg og vise sin berettigelse for egne velgere og valgdistrikt. Slik er politikken, og politikkens markedsplass. Jeg ønsker meg allikevel for regjeringsforhandlingene, for de mange kompromisser som må inngås og arbeidet i våre folkevalgte forsamlinger- still spørsmålet, er det til gavn for land og folk, eller blir det mest plunder og heft.