Sommeren har inntatt landsdelen. Til nå har det vært upålitelige værmeldinger. Meteorologen sier det er en ustadig værtype. Det er raske skiftninger mellom strålende solskinn og heftige regnbyger.Det er visstnok ikke lett å melde sommerværet, og heller ikke lett å være meteorolog, sier statsmeteorolog Walløe til NRK Sørlandet. Kan hende det, men nå er det ikke bare været som har vært ustabilt og krevende.

Nei, denne uken har kontrastene vært langt større enn hva noen lunefulle regnværsbyger og kastevinder i Sørlandsskjærgården er. I min private dagbok, noteres det for storm og stille. Stille, blanke og fantastiske morgener i båten utenfor Kristiansand. Bildet er fra fredag morgen. Sniksnørene ble satt kvelden i forveien, og før de fleste var stått opp var tre fine småtorsk landet. Her utenfor Dvergsøya, Skagerak i horisonten, og Danmark og kontinentet like bak, var det fred, ro, refleksjon og livskvalitet.

Over kaffekoppen og mot lyden av forsiktig klukkende bølger mot baugen, rapporterte Dagsnytt om terror, død, galskap og fortvilelse fra Nice. Til nå er det meldt om 84 døde, mange barn og sivile som stod langs Promenade des Anglais for å se på det storslåtte fyrverkeriet, og den fargesprakende hyllest til revolusjonens fyndord – “frihet, likhet og brorskap”. Fredag kveld var det kuppforsøk, unntakstilstand og borgerkrigsliknende tilstander i Tyrkia. Utenriksdepartementet fraråder alle reiser til landet, som ikke er strengt tatt nødvendige. Det føles som om verden uavvendelig er i ferd med å gå av hengslene, men rundt meg, mine og her i båten er det ro.

Jeg ser utover igjen mot øya og havet, og reflekterer over livets kontraster. Det er Storm og Stille. Stormene skapes nok av voldsomme lavtrykk og ustadige værtyper. Men, det jeg opplever av stormer denne morgenen er menneskeskapt.  Fanatisme, radikalisme, islamisme og kamp om makt sprer død, usikkerhet, angst, flukt og uro. Også avmakt, for hva kan lille jeg eller andre enkeltmennesker gjøre med det. Vi kan i alle fall uttrykke vår avsky. Vi kan bruke vår stemme til å si stopp, og vår kollektive styrke og makt til å demme opp for vold og maktmisbruk. Og vi får bruke vår medmenneskelighet til å lindre hvor vi kan.

Kontrastene er store. Det er ikke lett å være meteorolog. Ikke alltid lett å være menneske heller. Men, her i sommeren på Sørlandet kan jeg  hente strofer fra Jens Gundersens vise- “På Trammen” frem.

Og det er mangt å tenke på aleine på en tram.

For kanskje går en kule fra en skyttergrav et sted,

mens hav og skjær blir gule, mens månen lyser fred

Det er sommer. Været er ustadig. Verden går uavvendelig av hengslene. Det er storm og stille !