Ta ansvar- skap orden og tillit! Det er mitt klare budskap til de mange som finstuderer valgprotkollene, og veier mandater på gramvekt, for å avgjøre stemmevekten når ordførere skal velges, utvalgsledere og posisjoner fordeles, rundt om i våre kommuner og fylkesting.

“Kvel ikke vår nye frihet med rot, kaos og brodermord”, står det på plakaten på bildet. Den kom jeg over i en utstilling over kunst fra Weimar Republikken, som nå vises i Schloss Gottorf i Schleswig. Det hjalp ikke. Weimar republikken utviklet seg til et kakkafoni av ulike, stadig sterkere radikale grupperinger fra høyresiden og venstresiden, totalitære svermere og kraftløse institusjoner, som ikke evnet sine oppgaver. Nøden var stor, det sivile samfunn raknet, og tilliten til de folkevalgte svant. Velgerne flokket seg om den sterke mann, og den 30 januar 1933 fikk han nøkkelen til Rikskanslerkontoret.  Den beholdt han.

Vi er langt unna Weimar republikkens kaos og kraftløshet. Men, i mange land ser vi mye uro, store spenninger og tillitskapital som forvitrer. Vi i Norge og Norden er på tillitstoppen i Europa. Vi uttrykker stor tillit til Stortinget, Domstolen og Rettsvesenet. Ja, også til politiske partier og politikere, om enn SSB undersøkelsen fra 2016 viser noe lavere tall for disse, enn til institusjonene. Allikevel et varsko. Nye grupperinger, løselig sammensatte aksjoner, protestlister og sosiale medier med Facebooksider og kommentarfelter som sprer rykter, nedsettende karakteristikker og Fake News om politikere som beriker seg selv, konspirasjonsteorier, om 0ss og de andre, sår usikkerhet og skaper misnøye.

Valgresultatet til Demokratene i Kristiansand, Bompengepartiene i byene og distriktsopprøret bak Senterpartiet i Nord, er åpenbart uttrykk for misnøye med de etablerte partienes håndtering av saker, som det har stått debatt om lokalt og nasjonalt. Det kan være en sunn demokratisk reaksjon, at nye grupper nå flokker seg og inntar Kommunestyre og Fylkestingssaler. Nå skal de møte virkeligheten. Sammen med de andre folkevalgte er de gitt et stort ansvar. Måtte det bli brukt til å skape orden og tillit.

Så langt, kan man undre seg over konstellasjoner som valgsamarbeidet mellom MdG og Bompengelisten i Stavanger. Er det uttrykk for politikk som forener, eller er det hensikten som helliger middelet. Middelet i dette tilfellet å forene ild og vann, for å sikre posisjoner og verv. En rekke velgere føler seg lurt. Vi får innblikk i forhandlinger, og noen ganger inntrykk av at personer og plasseringer er viktigere enn politikken som skal utøves. Vi hører om  Folkeaksjonen mot bompenger, som saksøker Folkeaksjonen mot bompenger i Oslo. Som utrykket sier det, “revolusjonen spiser sine barn”. Avtaler inngås, avtaler brytes. Det virker kaotisk, noen ganger tilfeldig, og andre ganger drevet av sterke egeninteresser å få dette eller hint, verv og posisjoner, lønnet i prosent av ordførerlønn eller brøker av lønnstrinn.

Slik vil det gå frem og tilbake til avtalene er sikret, valgene er gjort og konstitueringen av det nye styret er satt. Da må flertallet få rå. Roen må senke seg, og fokus være å skape orden og tillit til, at kommunen eller fylkeskommunen styres av menn og kvinner, som vil det beste for byen og kommunen sin. Slik er også hverdagen for våre folkevalgte. Det krever raushet, kompromissvilje og respekt for vedtak som fattes. Det er demokratiets kjerne. Vi uttrykker oss i valg, vi representeres av våre valgte partier og representanter, og derfor skal selvsagt protestlister, ensakspartier og alle avskygninger bli representert å få komme til orde. Når det skjer skal vi også forvente at vedtak respekteres, og at beslutningene blir til handling. Vi legger strid bak oss, aksepterer uenighet og går videre. Det er slik frihet og demokrati trygges og utvikles.

Derfor er det viktig å huske historien, eller som det står på den tyske plakaten- kvel ikke friheten med rot, kaos og brodermord!