Krisemøte i Nydalen.
Slik beskrev mange i pressen møtene mellom Samarbeidspartiene, på Radisson Blue i Nydalen, i forrige uke. De hadde i alle fall litt å prate om. Jeg håper det dreiet seg om veien videre, og ikke hvem, eller hvordan det har lykkes å skape oppmerksomhet på hverandres bekostning. Slike øvelser er sjeldent produktive, og skaper i alle fall ikke bilder av en sterk samarbeidsregjering, trygge samarbeidspartnere og et politisk fellesskap til beste for land og folk.Hvis det er resultatene som skal telle, må forhandlingene som skal skje foregå i fortrolighet. Det skjedde i de dager da partilederne og deres rådgivere satt sammen i Nydalen sist. De ble enige om grunnlaget for å samarbeide om en ny regjering. Vi så det også nylig, i forbindelse med Klimaforliket, og enigheten om å arbeide videre innenfor EU s etablerte kvotesystem og utslippsmål. Nå skal det meisles ut i ulike politiske tiltak og handlinger, men kvotesystemet gjør at tiltakene utvikles innenfor et regime med tilnærmet like rammevilkår, mellom oss og våre viktigste handelspartnere.Så, hva bør samarbeidspartnerne konsentrere seg om fremover? Det er selvsagt om løsningene og sakene som skal fremmes for Stortinget. Men, det er avgjørende, at de skaffer seg et vokabular, et språk og et handlingsmønster, som demonstrerer at de samarbeider om regjeringsprosjektet og politikken. En vandrehistorie fra Krigsskolen, forteller om ett kull som ble kalt for Generalklassen. Denne årgangen hadde gjort det bedre enn noen andre, og det synlige beviset var blitt flere generaler enn noe kull før dem. Da de feiret sitt 25 års jubileum, vanket det som alltid mye heder og ære. En journalist som oppsøkte festen, spurte hva hemmeligheten bak suksessen var? De kunne ikke komme på noen trylleresept, eller oppskriftsmessig metode. Men, til slutt var det en som kom på det løftet de hadde gitt hverandre, da de ble uteksaminert 25 år tidligere. Det var, at uansett hva som senere måtte skje dem, skulle de i alle fall love å tale vel om hverandre. La det være min oppfordring til representantene for H, FrP, KrF og V.

I gleden over at Regjeringen Solberg ble dannet, var det allikevel en skuffelse at hun ikke fikk med seg alle de 4 partiene inn i Regjering. Det var grunn til å være skuffet.  Krf’s nestleder Dagrun Eriksen dokumenterte det nylig. Til  Fædrelandsvennen sa hun den 2 mars, at ” vi får større handlingsrom ved å sitte utenfor. Logikken hennes var, at innenfor regjeringen ville de bare kunne bruke trusselen om å gå en gang . Med andre ord, det oppleves som mer handlekraftig og nyttig, å kunne true gang på gang, og fra sak til sak i Stortinget.

Ja, fra sak til sak i Stortinget, kan kanskje representantene føle det slik. Det er unektelig gøyere å spille et høyt spill i Stortinget, synliggjøre for Gud og hvermann, og pressen, at støtten selges dyrest mulig.  Hva de kunne fått til innenfor Regjeringen, er det ikke mulig å bekrefte eller avkrefte, fordi der må kompromissene finnes innad, og utad må det bygges offensivt politisk fellesskap for å markedsføre synspunktene, og for å få sakene vedtatt. Slik vises det at politikken virker. Da fremstår Regjeringen som handlekraftig, og samarbeidet som konstruktivt og viktig.

*photo Wikicommons,
Anne-Sophie Ofrim