Johnny B. Weekly

Strøtanker om politikk, samfunn og det som måtte passe seg.

Tåregass og skarpt i Hong Kong

6. Oktober 2019

Nå skytes det med skarpt og tåregass i Hong Kong. I 1997 skrev jeg en kronikk om solnedgang over Union Jack. Det var like før flagget ble firt fra Guvernørboligen for siste gang, og bragt hjem til London med HMS Britannia. Bildet viser at jeg ennå var ung. I teksten skrev jeg optimstisk- “jeg er overbevist om at økonomisk frihet, gjensidig avhengighet og kontakt mellom landene vil drive også den politiske frihet fremover” Det er lenge siden 1997.

Nå har vi bak oss nok ei natt med voldelige sammenstøt mellom politi og titusenvis av demonstranter. Kampen står om de rettigheter innbyggerne har og friheter Hong Kong er garantert inntil 2047. Ett land to systemer, sa den pragmatiske Deng Xiaoping. Dagens leder i Hong Kong , Carrie Lam, utfordret sine innbyggere da byregjeringen ville innføre den såkalte, “Fugitive Offenders Act”, som åpnet for å sende ettersøkte kriminelle tilbake til fastlandskina.

Det er åpenbare forskjeller på hva som kan defineres som kriminelt i Kina, men som er sikrede sivile rettigheter, garantert under avtaler og konvensjoner for Hong Kong. Blant annet styres Hong Kong under Britisk Common Law. Rettssystemet er uavhengig av Kina, og i prinsippet gjelder fortsatt de rettslige presedenser slik er utferdiget fra det erkebritiske Privy Council i London. Det står mye på spill. Demonstrantene har vunnet frem med sitt viktigste krav. det omstridte lovforslaget er trukket. Nå kjører de videre med ubetingete krav som:

  • Lik stemmerett for alle til valg av Byregjering og Chief Executive. Nå er det et sinnrikt system av laug, handelskammere og spesielt utnevnte som står for valg av halvparten av representantene og ikke direkte valg av The Chief Executive
  • Full granskning og rettslig forfølgelse av påstått politivold
  • Amnesti for alle arresterte
  • Fjerne stempling av demonstrantene som ulovlige opprørere

Tilbaketrekningen av lovforslaget skapte ikke ro, men ser heller ut til å ha gitt økt selvtillit til demonstrantene, og demonstrasjonene er blitt langt mer dramatiske, voldelige og utfordrende for makthaverne i byen, og deres ultimate herrer i Beijing. Jo, mye er på spill, men demonstrantene er også i ferd med å sette mye i spill. Folkets Frigjøringshær har sitt hovedkvarter i den tidligere marinebasen og “Prince of Wales Building” . Normalt er 10-12.000 kinesiske soldater forlagt der. Nå ryktes det om en fordobling, forsterkninger sendt til Hong Kong og store styrker er oppmarsjert på kinesisk side.

Ett Kina to systemer er utfordrende i en normal politisk hverdag. I en situasjon hvor byregjeringen åpenbart mister kontroll over situasjonen, kan Kina se seg best tjent med å gripe inn. Da er drømmen om tilsvarende status for andre regioner, som for eksempel Taiwan drept. Utenlandske selskaper flykter fra regionen, handelstallene er dramatisk ned og turisttrafikken stuper. Tåregassen driver i garene, myndighetenes unntakslover har ingen virkning, og Kinas “utpekte leder”, Carrie Lam, har ingen legitimitet blant demonstrantene. Ingen ser i dag utgangen på konflikten, men slippes Folkets Frigjøringshær løs på demonstrantene vil blod flyte, og Hong Kongs friheter bli satt ut av spill. Vestens vilje til å sikre balanse, stabilitet og trygghet mot kinesisk militær aggresjon i regionen vil også bli satt på en alvorlig prøve.

Det er lenge siden solen gikk ned over Union Jack i Hong Kong. Handelskrig mellom USA og Kina, og Brexitkaos i Storbritannia gir heller ikke håp om en god dialog mellom andre land og Kina for en fortsatt fredelig og demokratisk fremtid med sivile rettigheter for innbyggerne i Hong Kong. Byen har siden 1997  flagget med dette symbolet:

Flagget skulle etter sigende representere ett land to systemer. Harmoni og enhet med de kinesiske folk. Det er lenge siden 1997, nå er det tåregass og skarpt som råder i Hong Kongs gater.

 

 

 



Følg bloggen

Skriv inn din e-post adresse for å få varsler ved nye innlegg.

Join 217 other subscribers