https://commons.wikimedia.org/wiki/User:Stinglehammer

Vedtas Regjeringens statsbudsjett må de utenlandske studenter i Norge betale for seg. Jentene på bildet er ikke blant dem, men studenter i Skottland, som får tjene som illustrasjon fra et land hvor slik egenbetaling lenge har vært en del av universitetenes finansiering.

20000 utenlandske studenter i Norge

I Norge anslås det, at vi har ca 20 tusen utenlandske studenter. De fleste fra EØS land, som fortsatt vil være fritatt for skolepenger slik våre studenter er det i de samme landene. Rundt 7-8 tusen  kommer fra land utenfor Europa som USA, Kina, India og en rekke afrikanske land. De som har status som utvekslingsstudenter under løpende avtaler mellom norske og utenlandske studiesteder, og de som finansieres av stipend over bistandsbudsjettet, vil ikke få krav om betaling.

Norge er kanskje det eneste landet i verden som har gitt gratis utdanning til alle som søker og kvalifiserer til opptak ved studiet. Våre naboland i Norden har for lengst sørget for betaling fra studenter fra andre enn EØS land. Dette er riktig av mange grunner. Det vil frigjøre studieplasser tilsvarende tilskudd ca 900 millioner kroner. Dette er penger som universiteter og høyskoler har konkurrert om gjennom å tilby plasser, og for noens del kanskje en del av berettigelsen av lærestedet når de viser de kan fylle opp studieplassene.

Wikimedia Commons, the free media repository

Konkurrere på kvalitet og mangfold

Når det legges opp til at studiestedene vil få beholde 75 % av disse innsparte midlene og får skolepengene som skal betales fra studentene, vil det gi grunnlag for å styrke kvalitet og mangfold i studietilbudene. For å tiltrekke seg utenlandske studerende må universitetene og studietilbudene være konkurransedyktige og attraktive, ikke bare fylles fordi de er gratis. Erfaringene fra Sverige er at betaling fører til et raskt og sterkt fall i antallet utenlandske studenter, som så tar seg opp igjen. Det siste avhengig av at studenter søker seg dit i konkurranse mellom læresteder i mange land, og det er en spore til å styrke attraktiviteten og konkurransekraften til norske læresteder.

Norge har fått lite glede av å gi gratisplasser

I tidligere studier er det dokumentert at det er relativt få av de utenlandske studentene, som etter noen år fortsatt befinner seg i Norge. Etter fem-seks år er det ikke mer enn mellom 20 og 40 prosent som fortsatt bor og arbeider i Norge, og lavest andel blant de som kommer fr EU-EØS land. Når så lite som en av fem blir i Norge, har  norsk økonomi og arbeidsliv fått lite glede av de titusenvis av gratis studieplasser vi har tilbudt.

Utenlandske studenter her, og norske studenter i utlandet, kan gi viktige impulser til studentene, og forståelsen av den verden de skal ut å fungere i. Det er viktig. Når nå ikke gratis studieplass i Norge lenger er lokkemiddel, håper jeg universiteter og høyskoler i dialog med næringsliv, organisasjonene i arbeidslivet og lokalsamfunn kan utvikle studieretninger og fag, slik at de blir attraktive for nye utenlandske studenter. Det kan bli til viktig rekruttering og utvikling av arbeidsliv og verdiskaping i Norge.