Kilde: SSB bearbeidet for EKN av Menon

Eksportgapet kalles det stadig stigende misforholdet mellom verdien av hva vi importerer av varer og tjenester, og verdien av hva vi eksporterer. Fortsatt er det slik, at når vi inkluderer verdien av norsk olje og gass har vi en positiv handelsbalanse. Det er denne som legger grunnlaget for vår velferd, forbruk, og hva vi har for å bygge opp landets sparekapital.

Vi har bak oss tiår med utrolig verdiskaping, skapt av både stigende oljeproduksjon, men også eventyrlige priser på våre olje og gassressurser.  Med Koronapandemi, og brutale fall i BNP er verdensøkonomien i ulage, og etterspørselen etter olje og gass er falt. Prisene likeså, og Nordsjøolje trader like under USD 40 pr. fat. Produksjonen ligger, som vi ser av bildet neddenfor fortsatt på et høyt nivå, men investeringene i produksjon og leting faller raskt. Klimautfordringer og rask overgang til nye energiformer vil også bidra til å holde prisene på våre viktigste eksportvarer nede.  Hva skal vi leve av etter oljen, spørres det ofte ?

Kilde: Oljedirektoratet/Norsk Petroleum

Vi har fortsatt eventyrlige ressurser i fisk, oppdrett, vannkraft og verdiskaping i prosessindustrien, som siden Sam Eydes tid har vært en ryggrad i industrialiseringen av Norge. Men, som vi ser av det første bildet er ikke summen av dette i nærheten av å kunne fylle gapet etter verdien av olje og gass ettersom den måtte falle på grunn av manglende investeringer for å finne nye forekomster, eller at prisene fremover måtte bli liggende på de nivåer vi ser nå.

Vi har en jobb å gjøre, og vi har mye å ta igjen, om vi skal fylle eksportgapet med fremtidig inntjening fra dagens og fremtidens eksportbedrifter. Det er ingen “quick fix” på det. Det tar tid å bygge industri, vinne markeder og skape arbeidsplasser i konkurransedyktige nye bedrifter. Det må simpelthen investeres i landets konkurransekraft.

I Ernas regjeringstid er det gjennomført en massiv satsing på vei og bane. Viktig infrastruktur gjør det lettere for bedriftene å utvikle seg, få varene til markedene og arbeidskraft til bedriftene. Fortsatt gjør formuesskatten det mindre lønnsomt for nordmenn å investere i utviklingen av næringslivet her, enn det er for utlendinger å gjøre det samme. Fjerning av skatt på arbeidende kapital- investeringer i maskiner, bygninger og kapital til bedriftene må fortsette.

Samtidig må vi være attraktive for utenlandsk kapital, som ønsker å investere i Norge. Det har vi hatt stor glede av i prosessindustrien, i verftene våre og i oljeindustrien. Phillips Petroleum, Glencore Nikkelverk i Kristiansand og Fincantieris investeringer i Vard og norsk verftsindustri er alle eksempler på hva det kan bety.

Tilgang på høyt utdannede mennesker, stabile politiske forhold og økonomiske ramevilkår, som tiltrekkker seg investeringer er nøkkelord. Virkemiddelapparat, statlige støtteordninger, sikre kapitaltilgang for de som vil investere i produksjon for eksport, hjelp til å forstå og bygge markeder ute, er også nødvendige tiltak i den internasjonale konkurranse om markedsandeler.

Her har vi, som bildet nedenfor viser absolutt ikke lykkes. Siden starten av dette århundret, har vi tapt markedsandeler i den internasjonale konkurransen.  Alllikevel har vi hatt en eventyrlig velstandsutvikling og bygget opp et oljefond, som vil hjelpe oss som en støtpute inn i ei fremtid med gradvis bortfall av olje- og gassintekter. Vi har en jobb å gjøre fremover, om vi skal tette igjen eksportgapet og gjenvinne markedsandeler. Jens Stoltenberg sa i en Nyttårstale, at det er verdien av hverandres arbeid vi skal leve av i fremtiden. Den verdien må omsettes i penger og velferd som vi sammen skaper gjennom produkter, tjenester og innsats, som noen er villige til å betale for.

Kilde: Verdensbanken bearbeidet for EKN av Menon

Dette er den virkeligheten våre barn og barnebarn skal finne sin vei ut i. Oljefondet er et håndslag, som har bidratt til å bygge verdier for fremtiden, men for en fremtid som rentenister kan det ikke vare lenge. Vi har som land og folk en jobb å gjøre.

God Helg