Vinden blåser, strømmen trenger vi og industrien er klar
CEO Mads Andersen og JGB
Doggerbank A er den første i rekken av tre HVDC plattformer, som skal samle og føre til land strømmen fra vindfarmene på Doggerbank. Disse tre vil alene håndtere strømforbruket til ca 6 millioner britiske husholdninger. Norske Aibel vil sammen med Hitachi stå for leveransene til et partnerskap av Equinor, ENI og SSE Renewables. Storbritannia, Nederland, Tyskland og Danmark er årevis foran Norge i å ta vindkraftressursene på havet i bruk.
Sørlige Nordsjø II og Utsira skal snart tildeles. Det haster. Vi har kraftselskaper, offshoreerfaringer, skipsfartskompetansen, og selskaper som Aibel, som stadig kan bidra til at Norge får sin del av dette mulige industrieventyret. Ja, selv uten innsats hjemme har slike aktører skapt seg en posisjon i Eliteserien blant havvindaktørene.
De som skal investere trenger konsesjonsprosesser, som gir tilgang til feltene, og de er avhengige av politiske rammebetingelser som er forutberegnlige og stabile. De nye skattereglene for kraftselskaper og strømleverandører i Norge representerer det motsatte. Politisk risiko heter det. Tidligere var stabile rammevilkår et av Norges store fortrinn. Jeg snakker med mulige investeringsmiljøer som tviler. Den tvilen må konsesjonsrundene og partiene på Stortinget rydde av veien. Regjeringen skaper tvil.
Sammen med styret i Eksfin fikk jeg også besøke de to havvindmøllene, som er i prøvedrift i Norge. Den første har spunnet møllebladene sine helt siden 2009, og ennå er ikke de første kommersielle tillatelsene tildelt i Norge. Regjeringen skal ha honnør for å ha løftet ambisjonene til å ha 1500 møller i drift innen 2040, men vi savner mål for de neste 5-10 år og muligheter for å legge realistiske aktivitets- og investeringsplaner for industrien deretter.
Før dagens energikrise ble synliggjort av krigen i Ukraina og stans i gassleveransene til Europa fra Russland, så det ut til å blåse motvind fra alle kanter. Under fanen til Motvind Norge ble det ordene til Ludvik i Flåklypa, “det er fali det”, som skremte politikere i alle fargenyanser fra å sette opp tempoet i utvikling av våre vindkraftressurser til lands og til havs. Det har satt oss tilbake.
I mellomtiden blåser vinden, strømmen trenger vi og industrien er klar.
God Søndag
Følg bloggen